Den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd i Norge er sykdommer og skader i muskel- og skjelettapparatet. Nå forskes det på å finne årsaker til den store økningen siden 70-tallet og for å finne nye strategier og behandlingsmetoder. Det anslås at hodepine og muskelskjelettsmerter står for hele 21% av helsetapet i den norske befolkningen. Korsryggsmerter alene ble for noen år siden estimert til å koste det norske samfunn omtrent 15 milliarder kroner i året.

Ønsker å finne nye strategier

​Forskere ved Oslo universitetssykehus og UiO er engasjert i ulike smerteforskningsprosjekt. Forskningsprosjektet “Mekanismer for utvikling av hodepine og muskel/skjelettsmerter” ønsker å forske frem strategier for å redusere omfanget av helsetapet.

Smerteforskningsgruppen, under ledelse av Professor John A. Zwart, er bredt sammensatt med kompetanse innen basal, klinisk og epidemiologisk forskning. Gruppen har et omfattende samarbeid med forskere nasjonalt og internasjonalt. Deler av gruppen jobber ved Forsknings- og formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser, FORMI, ved Oslo universitetssykehus.

Kronisk smertefull tilstand

– De fleste som har en kronisk smertefull tilstand har ofte hatt en eller flere episoder med akutte smerter. De akutte smertene kan ofte behandles, eller de går over av seg selv, forklarer overlege Kristian Bernhard Nilsen.

Han utdyper at det dessverre er noen mennesker som utvikler kroniske smerter selv om årsaken til den akutte smerten ikke lenger er til stede.

– Kroniske smerter etter isjas og kronisk hodepine er eksempler på dette. Årsakene til denne typen kroniske smerter er lite forstått, og det er noe vi forsker på. Vi tror at nervesystemet i slike tilfeller blir svært sensitivt og «overtolker» nervesignaler som egentlig er helt normale signaler som ikke er uttrykk for vevskade.

– Vi forsker spesielt på genetiske varianter som kan forklare hvorfor noen mennesker ser ut til å være mer utsatt for å utvikle kroniske smerter.

Hvordan oppfatter nervesystemet smerter?

Forskerne forklarer at nervesystemet har egne nervebaner for smertesignaler. Når disse nervene blir aktivert i hud og muskler, sendes signaler gjennom tynne nervefibre først inn til ryggmargen. Der overføres signalene til en ny gruppe nerver som går videre til hjernen. Der signalene går fra en nerve til en annen kan signalene forsterkes eller dempes.

– Hvis vi for eksempel forventer at noe blir smertefullt, vil kroppen forsterke signalene i disse overgangene. Vi undersøker for tiden om spesielle genvarianter kan forklare hvorfor noen ser ut til å forsterke disse signalene i ryggmargen mer enn andre, forteller Nilsen.

Les hele saken her…